SIRA

Sira er min lille øyesten!

Sira er en fantastisk hund, med enda større hjerte og sjel - en snill, artig, nydelig, lydig og godhjertet hund er hun!

Hun liker seg best i sengen eller sofaen, gjerne  nærme st mammaen sin. Hun er blitt en ordentlig mammadalt (noe som jeg helt ærlig synes er hyggelig...)

Familie og venner liker henne og hun er godt bortskjemt de fleste plasser. Er med høyt og lavt. Etter å ikke helt skjønne trapper og dører i starten er hun trygg og go inne i hus nå. Unger kan hun nesten ikke få nok av, kjempe gøy
å leke med min niese og guttene til ei venninne. Ligge timevis og bare dra seg på sofaen med ansiktet godt trykt opp i puter og pledd er vel kanskje noe av det hun liker best.

Jeg kan skrive en bok om hvor fantastisk hun er, men i bunn og grunn ender det i at vi er utrolig heldig som har fått en slik fantastisk hund - for hun er virkelig av de sjeldne!

 

Sira sin historie

 

I utgangspunktet ville jeg ikke ha collie, og av den grunn kikket jeg forbi Sira flere ganger på finn.no ettersom Sira sto til omplassering mellom Omplasseringen Vest i Bergen.

Noen jeg aldri skulle gjort noen gang!
Etter en stund tok jeg kontakt med Anne, driver av Omplassering Vest i Bergen, ettersom øynene min gikk saktere og saktere forbi annonsen med Sira.

Første møte med Sira i 2005, er den dag i dag vanskelig for meg å tenkte på at det var den hunden jeg har i hverdagen nå.
Hun var veik og krokrygget, kort i pelsen ettersom det måtte klippes bort pga
av alle flokene.

Sira ble kjøpt som liten for å ha som "pyntegjenstand" i hagen. Eieren og datteren var allergiske og kunne ikke ha henne inne i hus, derfor gikk det første leveåret halvannet til å stå ute i bånd, med lite omsorg og lite mat og vann. TIl slutt begynte folk å legge merke til henne, hun var utmagret og hadde det absolutt ikke bra...

Ettersom kjemien mellom meg og Sira gikk bra og Anne skjønte at jeg faktisk kunne gi henne et godt hjem, reiste vi hjem fra Bergen. Spe og pinglete gikk hun i band, stoppet
hver gang det strammet.
VI kjørte inn til byen og valgte å tusle litt, der fikk hun sin første is - noe som hun virkelig likte...

Jeg kunne skrevet laaangt og lenge.. men visa til nå er at Sira blitt en flott hund som jeg aldri kunne tenkt meg å vært foruten!